Utdypende informasjon:
I haug 37 gravd ut av Oluf Rygh i 1870 fant man hankekaret sammen med et annet leirkar. I tillegg ble det funnet brente bein, kull og aske som er restene etter likbålet. 

Karet er forseggjort og dekorert med fordypede linjer rundt halsen og buken, samt inntrykte linjer på selve hanken. Den er blant få forholdsvis hele leirkar funnet her på feltet. Karet følger en av to formmessige hovedgrupper i romertiden: den ene gruppen har gjerne hanken oppe ved randen og er gjerne dekorert med negleavtrykk. Den andre gruppen, hvor dette karet inngår, følger en tradisjon med hanken lenger nede på buken, ofte dekorert med stempel og strekdekor. 

Keramikk har lenge vært en verdifull dateringsmetode for arkeologer. Dette er fordi brent leire kan holde seg i tusenvis av år og fordi karakteristikkene til karene har endret seg med tiden. Arkeologer har dermed kunnet utvikle en typologi, slik at selv enkle potteskår kan gi en indikasjon på når den tidstypisk er fra.